søndag 17. juni 2012

Spede spira lyt få stå


Jeg synes det er gøy med alt som spirer og gror, og har en drøm om at jeg en gang kommer til å bli en flink så - frøene - selv - dame. For akkurat det der får jeg ikke helt dreisen på. Og det har alltid vært sånn. Helt siden jeg gikk i barnehagen har det hengt en anti - spire - forbannelse over meg. Ikke en gang karsen ville spire ordentlig i mitt nærvær. Og mens alle de andre førskolebarna stolt kom hjem med fine, utsprugne svibler til jul, så kom jeg slukøret hjem med en løk med en grønn tust på...

Etter flere sånne traumatiske barndomsopplevelser, så har jeg skydd frø- og løkposer som pesten. Helt til fristelsen ble for stor for noen år siden da naboen utfordret meg til en hvem - klarer- å - få - størst - solsikke konkurranse. I et øyeblikk av storhetsfølelse strødde jeg rundt meg med solsikkefrø, og ventet, og ventet, og ventet.... Naboen sine solsikker vokste seg større, og større, og større... 

Ikke så mye som en bitteliten spire klarte jeg å få til. Nok et frøslag var tapt.


I fjor tenkte jeg på ny at jeg skulle ta tyren ved hornene, og investerte i gulrotfrø - for at mine barn skulle skjønne at gulrøtter, de kommer fra jorden og ikke fra Rema 1000. Jeg sådde i det jeg hadde av store potter, og ikke lenge etterpå så spirte det faktisk i noen av dem. O, lykke! Endelig hadde jeg også fått grønne frøfingre! Og jeg ventet, og ventet, og ventet. Jeg syntes at jeg hadde ventet en evighet, og høsten kom og det begynte å bli såpass kjølig at gulrøttene måtte høstes.


Og gulrøtter ble det. Såkalte mikrogulrøtter. Som fikk til og med babygulrøtter til å framstå som kingsizegulrøtter. 

Så da er det kjekt å ha snille venninner med grønne fingre som deler av sine rikholdige avlinger, og gir bort både paprika- 


og tomatplanter. Med streng beskjed om at de snarest bør settes i større potter. Uten at jeg har noen tro på at det blir noen avling av den grunn...

Fine blomster fått fra annen frøglad venninne

Men det gjelder å ikke gi seg, og spede spira lyt få stå, en tomatplante uten tomatplanter har og e mening du bør tenke på ( fritt oversatt etter Einar Skjæråsen...). 

Eventuelle paprika- og tomatavlinger vil bli behørig blogget. You bet.




7 kommentarer:

  1. Hei!

    Jeg kan anbefale å så ruccola. Det klarte til og med jeg i min hybelvinduskarm en gang i studietiden. Jevn vanning i to uker resulterte i en avling så stor at den ble spist opp i løpet av et pizzamåltid som topping! ;)

    Lykke til! Og husk nå å plant dem om;)

    Klem

    SvarSlett
  2. hehe.. høres ut ssom meg og mine "brune" fingre. Jeg har kommet meg litt, med holder meg til ett par slag, som jeg vet er flinke til å klare seg selv. men holder meg stort sett langt unne frøposer. I år skulle jeg prøve meg, og masse spiret, men jeg tok livet av de etterhvert... så nå står de gamle pelargoniaene og blomstrer.. + de som klarer seg selv i fra år til å i bedet.
    Godt å høre at vi er følere
    men masse nydelige bilder er det med til historien din, og mange fine planter
    Ha en fin ny uke
    Klem Heidi

    SvarSlett
  3. Hehehe... du mangler TROEN!, min venn! Jeg har ikke gronne fingre, men tomatplanter far jeg til og chili. Ute i hagen. Hvor de sikkert far mere naering fra regnet enn fra meg! Lykke til!!!

    SvarSlett
  4. hehe... man kan jo ikke få til alt vettu ;) du får jo til så mye annet kreativt du kan glede oss med ;)

    SvarSlett
  5. Jeg krysser fingrene for at du får både paprika og tomater! Men..skal du ta dem med på ferielasset nordover, eller har du en nabo med grønne fingre som kan passe dem?

    Så moro å lese engelsk omtale av bloggen din. Velfortjent!!
    Og shortsene var kjempefine!! Håper de kan brukes uten stilongs under.KLEM!!

    SvarSlett
  6. Høres ut som om vi er ganske like i så måte vi to :-)) Snille venninner som forbarmer seg over deg da ;-)

    Gleder meg til å se avlinga - klem Siv

    SvarSlett
  7. Hihi :-)
    så godt å høre :-)
    jeg får nemlig heller ikke solsikker til å vokse ..
    og jeg som synes de er så flotte ..

    toppen var det året min onkel hadde matet hønsene med solsikkefrø og de som ikke ble spist opp , de spirte og laget store flotte solsikker , mens mine pent plantete solsikker ikke ble høyere enn 15 cm .. før de døde ..
    Jeg prøvde ut den teorien året etter , bare kastet rundt meg med solsikkefrø i hagen :-) hihi :-)
    men det hjalp ikke det engang ..

    :-)

    SvarSlett